17. mai i Bergen 2018

17. mai i Bergen 2018

Dette ble en strålende dag i Bergen. Ikke en sky på himmelen og byen var full av feststemte mennesker. Dette gjaldt også BVK medlemmene som enten stilte med kjøretøy eller skulle gå til fots bak fanen vår. Vår mann i 17. mai komitéen, som vi liker å si, Carl August Harbitz-Rasmussen, sørget i år for at vi kom inn i hovedprosesjonen ganske tidlig. Ikke lenge etter kl 10:30 og salutten, så ble vi vinket frem og kjørte inn i folkehavet. De som kjørte i år var Edgar Liseth med T-Ford lastebil 1923, Herman og Kari Ann Brandt med Rolls Royce type 20/25 1934, Martin Aanonsen med VW «Boble» 1962, BVK med Lincoln Continental 1970, Kongebilen, med sjåfør Truls Olsen og artikkelforfatteren med Ford Thunderbird Coupe 1986. Det var altså stor spredning på årstallene på kjøretøyene, og jeg må medgi at jeg var litt spent på hvordan det ville være å kjøre en 1986 modell bakerst i veteranvogn rekken. Men det må jeg si at vi fikk utrolig mye skryt på veien, så siden det tydeligvis ble godt mottatt, så lyktes vi altså med å promotere at BVK er en klubb som er åpen for kjøretøy helt fra biltidenes morgen til de nyeste veteranene. Håpet er jo at yngre personer kan oppfatte det slik at vi får litt sårt nødvendig påfylling av yngre medlemmer. Ikke det at vi ikke er glade i våre eldre medlemmer, men vi tenker på fremtiden for klubben. Nåvel, nok om det.

Prosesjonen gikk kjempeflott og ingen av bilene måtte bryte. Formann Rune Prestegard bar fanen vår med stolthet og vi hadde også fått på plass to duskedamer (de som holder i snorene på hver sin side). Nestformann Richard A. Riim hadde fått en visjon om at de skulle gå i stil i år, og kommanderte derfor deltakerne til å gå i 3 rekker, og ikke i «en saueflokk», som han sa. Jeg kjørte sist så jeg observerte ikke hvordan det gikk, men ryktet sier at dette fungerte veldig bra.

Etter prosesjonen dro to av bilene samt en del av de som hadde gått bak fanen bort til Holbergskaien, der vi hadde fått låne bakdekket på Stord 1. Tidligere hadde vi annonsert at vi skulle ha MS Vestgard, som i fjor, men bare en uke før 17. mai så fikk vi beskjed om at den ikke kom seg fra slippen i Dåfjorden på Stord. Det så da ut til at vi måtte kansellere «etter-selskapet», men vår formann gir seg ikke så lett. Til slutt ble det til at vi, takket være Lars Hille, fikk låne dekket på DS Stord 1. Vi fikk altså ikke tilgang til hverken kjøkken eller salonger, ei heller stoler. Men, vil man så kan man, og her må jeg nok engang berømme formann Rune Prestegard for en ukuelig vilje og stå på evne. Sammen med nestformann Richard A. Riim og Calle Harbitz-Rasmussen så klarte vi altså å få stuntet i havn. Rune og Richard dekket på  med spekemat og kringler i le under taket på midthuset, og grøten kom båtsendt med Lars Hille, fra Calle, over fjorden (Vågen). Det var også rikelige mengder med mineralvann, øl og akevitt. Og de av medlemmene som kom var positive, så man sto, satt litt på kasser osv. og pratet, spiste og koste seg. Ja, og vi så på kapproningen også…bare så det er sagt. Alt i alt, forholdene tatt i betraktning en veldig koselig stund. Vi håper jo selvsagt på å få Vestgar på plass til neste år, men når folk er positive og glade så går det meste bra.